Kommentarer: 0    Postet: 16.11.2010   Klokken: 10:14   Kategori: Blogg

Heisann. Dag 2 er forelpig litt mindre irriterende og preget av skrivesperre enn det dag 1 var. Forelpig skriver jeg bare alt som faller meg inn, og hper det dukker opp novellemateriale etterhvert. Har oppdaget at jeg jobber tusen ganger bedre med musikk p ret. Fra n av skal iPoden alltid vre med.

Det er noe helt eget savne. En egen form for lengsel, et ubeskrivelig tomrom som virker dypere og mrkere for hver dag som gr. Selv om man lengter tilbake til noe som var, er det lite sannsynlig at tomrommet vil fylles om man fr det man lengter etter.

Dette forteller jeg meg selv mens jeg krysser kaia, p vei tilbake til byen og hverdagen.

Det virker s meningslst og betydningslst vre tilbake. Hva skal jeg her? Det er ingenting her jeg vil ha. Bak labyrinten av containere kan jeg skimte omrisset av byen. Kald, gr, tom. Den pleide vre trygg og velkjent, n er den bare tom. Jeg fr en klump i halsen. Det hele er din feil, tenker jeg. Denne byen hadde fremdeles vrt beroligende og trygg om det ikke hadde vrt for deg. Faen ta deg.

Jeg trodde du ville ut p eventyr hadde du ropt. Du finner det faen ikke her. Det vet du!

Jeg hadde ikke svart. Bare tatt tingene mine og gtt. Vekk fra deg, vekk fra alt.

Den kalde sjlufta river i hret og trekker i klrne, prver holde meg igjen. Ikke tale om, tenker jeg, og biter tennene sammen.

Havna er som en null-sone. En overgang mellom min lille by og den uhorvelig store omverdenen jeg vet s altfor lite om. Jeg kjenner den stdige takten i skrittene mine. Jeg vender tilbake til det gamle og velkjente, ett skritt om gangen. Stadig nrmere porten.

Savner du meg? Selvflgelig ikke.

Trene kommer som en overraskelse, og jeg lar dem bare renne. Jeg kan ikke stoppe og trke dem n. Jeg kan ihvertfall ikke snu meg. Jeg skal bare fortsette i retning porten, sakte men sikkert. Der skal jeg trke trene og vende tilbake til den velkjente gr tilvrelsen jeg har vokst opp i.

Nei, det er kanskje ikke noe eventyr, men det er ihvertfall trygt.

Jeg har ubevisst satt opp farten. Porten kommer stadig nrmere, og fortida ligger bak meg. Dette er riktig. Det eneste riktige, faktisk.

    Kommentarer: 0    Postet: 16.11.2010   Klokken: 10:14   Kategori: Blogg


Designet er laget av Silje Lien.
  • Profilbilde 19, Bergen
    Jeg er snart 20, bor i Bergen - men kommer fra Moss, liker rdvin og musikk og film og katter og han fyren som bor med meg. Jeg gr VG2 kjemiprosess og blir lrling i Statoil til hsten.

  • Bloglovin Facebook Twitter YouTube
hits