Kommentarer: 0    Postet: 16.11.2010   Klokken: 10:14   Kategori: Blogg

 

Heisann. Dag 2 er foreløpig litt mindre irriterende og preget av skrivesperre enn det dag 1 var. Foreløpig skriver jeg bare alt som faller meg inn, og håper det dukker opp novellemateriale etterhvert. Har oppdaget at jeg jobber tusen ganger bedre med musikk på øret. Fra nå av skal iPoden alltid være med.

 

Det er noe helt eget å savne. En egen form for lengsel, et ubeskrivelig tomrom som virker dypere og mørkere for hver dag som går. Selv om man lengter tilbake til noe som var, er det lite sannsynlig at tomrommet vil fylles om man får det man lengter etter.

 

Dette forteller jeg meg selv mens jeg krysser kaia, på vei tilbake til byen og hverdagen.

 

Det virker så meningsløst og betydningsløst å være tilbake. Hva skal jeg her? Det er ingenting her jeg vil ha. Bak labyrinten av containere kan jeg skimte omrisset av byen. Kald, grå, tom. Den pleide å være trygg og velkjent, nå er den bare tom. Jeg får en klump i halsen. Det hele er din feil, tenker jeg. Denne byen hadde fremdeles vært beroligende og trygg om det ikke hadde vært for deg. Faen ta deg.

 

«Jeg trodde du ville ut på eventyr» hadde du ropt. «Du finner det faen ikke her. Det vet du!»

Jeg hadde ikke svart. Bare tatt tingene mine og gått. Vekk fra deg, vekk fra alt.

 

 

Den kalde sjølufta river i håret og trekker i klærne, prøver å holde meg igjen. Ikke tale om, tenker jeg, og biter tennene sammen.

 

 

Havna er som en null-sone. En overgang mellom min lille by og den uhorvelig store omverdenen jeg vet så altfor lite om. Jeg kjenner den stødige takten i skrittene mine. Jeg vender tilbake til det gamle og velkjente, ett skritt om gangen. Stadig nærmere porten.

 

Savner du meg? Selvfølgelig ikke.

 

 

Tårene kommer som en overraskelse, og jeg lar dem bare renne. Jeg kan ikke stoppe og tørke dem nå. Jeg kan ihvertfall ikke snu meg. Jeg skal bare fortsette i retning porten, sakte men sikkert. Der skal jeg tørke tårene og vende tilbake til den velkjente grå tilværelsen jeg har vokst opp i.

 

Nei, det er kanskje ikke noe eventyr, men det er ihvertfall trygt.

 

Jeg har ubevisst satt opp farten. Porten kommer stadig nærmere, og fortida ligger bak meg. Dette er riktig. Det eneste riktige, faktisk.

 

 

    Kommentarer: 0    Postet: 16.11.2010   Klokken: 10:14   Kategori: Blogg


Designet er laget av Silje Lien.
  • Profilbilde 19, Bergen
    Jeg er snart 20, bor i Bergen - men kommer fra Moss, liker rødvin og musikk og film og katter og han fyren som bor med meg. Jeg går VG2 kjemiprosess og blir lærling i Statoil til høsten.

  • Bloglovin Facebook Twitter YouTube
hits