Kommentarer: 0    Postet: 16.03.2012   Klokken: 17:26   Kategori: Blogg

 
 
etter at jeg slutta på skrivelinja har det vært lite tid til å skrive, men jeg jobber med å snu den trenden. akkurat nå skriver jeg bare om vonde ting, og dette er et av utkastene mine. det er dødsvanskelig for meg å vise utkast av noe som helst, for det blir så privat å la andre se tankerekken som fører til en tekst. men værsegod da.

 

    Klokka var sju. Det var varmt og klamt, og munnen var en ørken. Jeg åpnet litt på øynene, angret med èn gang og lukket dem igjen. Alkoholen fra kvelden før dunket fortsatt gjennom systemet. Som alltid var det en forrædersk venn, som i løpet av natten hadde tømt munnen for fuktighet og smurt maskaraen utover ansiktet. Og... lagt vekter på korsryggen min? Jeg åpnet øynene igjen, prøvde å ignorere hamringen i tinningene. Der lå han. Med sin arm over min rygg, med munnen halvt åpen. Shit... Resten av rommet var tydelig preget av kvelden før. To senger skjøvet sammen hadde blitt soveplass for fire. To andre kropper hadde funnet gulvplass. Tomme plastkrus og halvfulle flasker dekket de fleste ledige overflater. Han åpnet øynene, stirret rett inn i mine. Jeg vred på kroppen, han strøk meg på ryggen. Lepper mot lepper, som om det ikke var noe å tenke over en gang.  Hamringen ble verre og øyelokkene dro seg selv ned. Mørkt.
 
Det var først da han hadde gått at de kom til meg. 
«Hva er det egentlig som skjer med dere?»
«Jeg vet ikke, jeg.. Skjer det noe?»
«Alle har sett det.»
Faen. Javel, ja.
«Nei, det er ingenting. Alkohol, bare»
«Ingenting for deg, kanskje. Men han er ikke som deg, for han er det noe. Pass på så du ikke knuser hjertet hans nå»

...

   Ikke knus hjertet hans. Det gikk opp for meg da at jeg hadde noe dyrebart og skjørt å ta vare på. Jeg gikk på tærne de neste månedene. Overveide, tenkte og handlet forsiktig. Mitt ansvar. MITT. Ikke knus hjertet hans. Legg de gamle vanene bak deg, vær åpen. Stol på han, legg alle kort på bordet. Gud, som jeg jobbet. Ikke knus hjertet hans. Jeg var så opptatt med å planlegge framover at jeg ikke så meg over skulderen. Ryggen som hadde huset armen hans den morgenen lå vid åpen, og han dolket meg hardt og uventet, gjennom kjøtt og bein. Tvers gjennom et hjerte som hadde lagt ned alle våpen og forsvar.

 

    Jeg trodde han gjorde meg til et bedre menneske. Han fikk mitt aller beste, jeg øste det ut.
Jeg sitter igjen med restene.

    Kommentarer: 0    Postet: 16.03.2012   Klokken: 17:26   Kategori: Blogg


Designet er laget av Silje Lien.
  • Profilbilde 19, Bergen
    Jeg er snart 20, bor i Bergen - men kommer fra Moss, liker rødvin og musikk og film og katter og han fyren som bor med meg. Jeg går VG2 kjemiprosess og blir lærling i Statoil til høsten.

  • Bloglovin Facebook Twitter YouTube
hits