Kommentarer: 1    Postet: 19.06.2009   Klokken: 10:03   Kategori: Blogg

Jeg vil egentlig anbefale klippe ut teksten, og heller lime den inn i et word-dokument eller noe snt. Det er ganske vanskelig lese den rett av skjermen...



Med fanden hakk i hel

 

Ada? ... Aaaa-daaah?

Ada sitt med hovudet i hendene nr stemmen skjrer gjennom stillstanden. Ho lfter blikket og skuler p dra. Ikkje tale om at ho skal opne han. Det er hennar rom, og ho vil ikkje. Mora kan ropa s mykje ho vil. Ada kommer ikkje til opne den dra. Ikkje n, ikkje etterp, ikkje nokon sinne. Ho skal berre sitte her med hovudet i hendene, med dra lukka resten av sitt liv.
Verden er eit stort, sort hol, mumlar ho, og sett seg med knea oppunder haka. Stillstanden har forsvunne. Ada lengtar etter han.
Kva sa du? Ada, kjre? Snakk hgare, vennen! Kva sa du for noko..?
G vekk!, brlar Ada. Ho brlar lenge, og s hgt ho berre kan. Da hyrer ho noko som liknar et hikst eller eit hulk utanfor, fr stillstanden kjem smygande tilbake. Ada flar for smile triumferande, men noko prikkar ho i beinet. Ho skjr ein grimase og gjer fr seg eit sukk. Beinet hennar har sovna. Magen vrir seg framleis i ubehag, og hovudet dunkar verre enn ein hgtalar p russefest. Ho bannar, sukkar, og reiser seg opp for finna ein Ibux i skuffen.

Dei ligg gjmt bakarst i skrivebordsskuffen, under dei gamle fotballkorta fr

andre klasse. Faren hennar er ein stor motstandar av smertestillande, og kvar gong ho har menskrampar fr ho urtete, blomstermedisin og ein leksjon om korleis folk i gamle dagar klarte seg fint utan moderne jlerier som Paracet og Ibux. Ada smilar hnleg ved tanken p Ibuxforbodet til faren, finner fram eit par tablettar og tvinger seg sjlv til svelgje. Det er ikkje s mange igjen no. Ho har hatt eit stort forbruk av Ibux dei siste vekene, og ekstra mykje har forsvunne berre dei siste to dagane. Ho undrar p korleis ho skal f tak i meir. Ho orkar ikkje tanken p g ut dra. Avskyr tanken p g ut til dei andre i familien. Flar seg direkte uvel av tanken p forlate huset for g noko sted som helst. Ho vil ikkje ut. Ho vil vere i fred med stillstanden og Ibuxpillene og musikken hennar.

Ada ser seg rundt. Det er midt p dagen, men rommet hennar er mrkt som

natta. Gardinene har ho trekt for, og den kraftige taklampa er for lengst skrudd av og erstatta med levande lys i ei lysestake p skrivebordet. Det ligg haugar med klede p golvet, og ein stabel bker har okkupert heile senga, unntatt eit lite hjrne der Ada vanlegvis pleier sitje. Ho traskar bort til vindauget. Ho kastar eit blikk p spegelen p veggen og ser seg sjlv i det dansande lyset fr lysestaken. Det mrkebrune, flokete hret heng livlyst ned langs skuldra. Auga er raude og slitne, og tre dagar gammal mascara er klint utover andletet. Ho kjenner seg ikkje igjen, det er som sj eit anna menneske. Sakte trekkjer ho seg tilbake, stoppar ved skrivebordet. Det er seks pillar igjen. Ho tar fire. S ryggar ho tvers over rommet og kollapsar ned p senga. Med ein kraftanstrengjande strekk ho seg over til radioen og skrur den p. Ho orkar ikkje meir av stilldommen no.

Med ein gong fylles lufta av dansande tonar og melodiar. Det er ein av favorittltane hennar, og p refrenget lukkar ho auga og kviskrar orda saman med vokalisten.

 

Ogs n springer me med fanden hakk i hel

Og holder p le oss i hjel

Gjennom parken og over ei eng

Og duene de letter en og en

Og alt som de har sagt ikkje var lov

Det gjorde me mens alle lg og sov

Me kommer aldri til f som fortjent

For de tar oss aldri igjen

 

Ho lukkar brtt opp auga igjen. Noko rundt ho har endra seg. Det har blitt lysare, og det knirkar i golvet. Ein lysstripe delar rommet i to, og midt i den str ein mrk skikkelse. Ada stirrar skremt opp p, og trekker dyna heilt opp til haka. Skikkelsen kryssar rommet, skrur av radioen og sett seg p sengekanten, rett ovanfor Ada. Lyset fr dropninga skinner p eit kjent andlet, og Ada er ikkje s skremt lenger. Det er ei jente med langt, glinsande gullhr og store, bl augar. Det er vanskeleg hugse namnet hennar, men ho trur det er noe p K.. Eller S.. Ada myser opp p jenta og prver tenke.

Ada, det er meg! - Kristin! Hugsar du meg ikkje..?

Ah, s det var Kristin ho heitte. Ho visste det var noko som starta p K. Kristin, ja.. Namnet er roande. Ada smiler forsiktig, og senker dyna ned til knea, men ho slipp ikkje taket. Dyna er trygg.
Herregud, Ada.. Kva har skjedd med deg?
Kristin granskar kroppen hennar. Lar blikket kvile nokon ekstra sekundar p det maskaramla andletet. S byer ho seg fram og stryk Ada p hovudet. Det er ein merkeleg kjensle, men Ada fler seg trygg. Kristin lukter av honning og bringebr, litt som det lukter p stranda om sommaren. Ho smiler. Kristin stryk ho p hovudet. Ingen av dei seier noko som helst. Men Ada tenkar p sommaren. P bading og sol og strand. P honning og bringebr. Ho kjenner seg litt svimmel. Prver hugse kor mange tablettar ho har tatt i dag, men det er vanskeleg konsentrere seg om noko som helst. Det er raude og bl prikkar framfor auga, og verden vil ikkje st stille. Ada kjenner handa som stryk ho p hovudet bevege seg vekk, og ned til handleddet hennar. Kristin rykkjer plutseleg til.
Ada?! Hva i alle...? Neimen, Ada da!
Kristin hyres fortvila ut. Ada kastar eit blikk ned p sitt eige handledd. Det er fullt av store, raude strekar. Merkeleg. Ho kan ikkje hugse ha sett dei fr. Ho ser opp p Kristin. Dei store, bl auga hennar glinsar forskrekka mot strekane, s flytter dei blikket over p Ada. Dei ser redde ut. Ada fr brtt ein merkeleg kjensle langt nedi magen. Den boblar og brusar og vil ut. Den minner om noko ho har opplevd fr, men ho kan ikkje hugse kva. Prikkane svevar framleis framfor auga. Kristin hulkar og tar eit godt tak rundt halsen hennar. Den varme, honningduftande kroppen ristar forsiktig, og ho hulkar stille. Den boblande kjensla i magen til Ada vil ikkje g sin veg. Den er p veg opp. Opp og ut. Ada kjemper mot, men ho er heilt tom for krefter. Hjelpelaus slipp ho tak og lar det brusande mageinnhaldet bre seg utover. Men det er ikkje grsdagens knekkebrd som pressar seg fram. Ein klinkande klar latter fyller raskt alle krikar og kroker i rommet. Den startar forsiktig, men veks fort til ein hg hiksting. Ada hyrer overraska p seg sjlv, og skjnner at ho ikkje lenger har kontroll. Hovudet dunkar som aldri fr, det skjelver i heile kroppen og prikkane framfor auga er n store som fotballar. Og fr botnen av magen boblar det fram ein uendelig lattersalve.

Ada lukker auga og gjer det einaste ho kan gjera. Ho ler. Ho ler til det gjer vondt

i magen, men klarer framleis ikkje slutte. Inne i hovudet dansar orda fr sangen.

 

Og n springer me med fanden hakk i hel

Og holder p le oss i hjel...

 

    Kommentarer: 1    Postet: 19.06.2009   Klokken: 10:03   Kategori: Blogg
    Kommentarer: 2    Postet: 16.06.2009   Klokken: 11:53   Kategori: Blogg
Hei.

Jeg har rislunsj.
Og grnn iste.

Noen ganger er det deilig vre kantinedamas englebarn.

 

Det jeg egentlig driver med n er innsjer. Jeg skal snakke i 20 minutter om innsjer, PH-verdi, abbor og fotosyntese i morgen. Hittil har jeg vel rundt to.

Jeg kommer snart til vre ferdig med skrive blogginnlegg, og da skal jeg sikkert late som om jeg jobber i noen minutter til, fr jeg gr hele veien bort til kjleskapet og heller opp et glass brus til meg selv. S skal jeg drikke brus mens jeg sjekker alles status p facebook, alle mine ikkeeksisterende varsler p nettby og alle de pinlige historiene p FML.

Lenger enn det har jeg ikke tenkt hittil, men noe sier meg at mnsteret vil gjenta seg en del ganger i dag. nsk meg lykke til i morgen da! ...Det kommer jeg til trenge.

    Kommentarer: 2    Postet: 16.06.2009   Klokken: 11:53   Kategori: Blogg
    Kommentarer: 0    Postet: 13.06.2009   Klokken: 10:42   Kategori: Blogg
Etter et innlegg som dette, kjenner jeg at en unnskyldning er p sin plass.

Jeg beklager s meget, kjre Andreas. Men n skal det faktisk sies at ting som st fire meter fra Nick Cave ikke kan forbli ukjente blant folk man kjenner. Det var min plikt, som din venn, spre nyheten til deg. Og Andreas...? Ikke les resten. *peke ned p siden*


Som folk da sikkert har skjnt, var jeg p Norwegian Wood i gr, og s Nick Cave and the Bad Seeds spille for full.. ehm.. park..? Det var fantastisk. Hvorfor jeg skriver blogginnlegg om det er beyond me, for jeg har egentlig ikke ord. Cave var i slaget, for si det som en pensjonist. Takket vre hyden min kunne jeg snike meg nesten helt fram til scenen uten strre problemer. Og det var etter at jeg hadde sttt der og hylt meg hes i noen minutter, satte Nick seg p scenekanten med beina oppunder haka og s rett ned p meg. Han holdt yekontakten i noe som for meg virket som en evighet, fr han spratt opp og spaserte videre bortover scenen. Det var muligens konsertens hydepunkt, men jeg er ikke helt sikker. Under Ship Song stod pappa med armene rundt meg midt i folkemengden, og vi gaula teksten for full hals mens jeg holdt telefonen opp for at Anja skulle hre. Versjonen av Stagger Lee som ble framfrt mens jeg stod helt framme ved scenen var ogs noe helt for seg selv. Cave hylte, veivet med arme og ben, sang med damestemme og hadde ville hopp over scenen. st helt bak med pappas arm over skulderen og mine armer opp i lufta mens Into My Arms ble spilt skal heller ikke undervurderes, though. Herregud, for en fantastisk kveld jeg hadde.
Heroes and Zeroes var forresten ikke s verst, og mens vi ventet p Cave pumpet hytaleranlegget ut BigBang. Det var omtrent klokka tte at regnet begynte falle, men det ga seg kort tid etter at Cave entret scenen. Det skal visstnok finnes noen bilder av meg i sydvest, og klarer jeg rote dem fram er sjansjen fremdeles liten for at de postes p bloggen, for si det snn...

GAH. Jeg vil skrive 15 sider til om konserten og menneskene og regnet og maten og doene og alt.
Men n m jeg rydde huset. Wahey.
    Kommentarer: 0    Postet: 13.06.2009   Klokken: 10:42   Kategori: Blogg
    Kommentarer: 0    Postet: 08.06.2009   Klokken: 02:42   Kategori: Blogg

Jeg har to uferdige blogginnegg liggende, men jeg kommer ikke til poste dem. De er bare rotete og litt abstrakte. I stedet skriver jeg et par setninger n, siden jeg ikke fr sove uansett. Faens kropp som har blitt immun mot smertestillende.

 

Jeg syns livet er ganske s fint akkurat n. Snn sett bortifra smertehelvetet og pollenallergien, men snt kan man leve med. Jeg har bursdag om under to uker. Jeg har 5,5 i snitt. Jeg skal synge p konsert p Arena p onsdag. Og p toppen av det hele er byggemennene ferdige med bytte ut vinduene vre.

For tiden hrer jeg mye p Kaizers, Jokke, Big Bang og selvflgelig Nick Cave.
Norwegian Wood 12. juni, baby!

Jeg har akkurat lest ut Doppler og Harry Potter 6. N holder jeg p med Tusen Strlende Soler. Den siste filmen jeg s var Persepolis. S den med Sofie, som jeg har tilbragt temmelig mye tid med i det siste Og det er egentlig bare fint. For Sofie er fin. Humoren vr kan ikke klages p heller. Mordivitser og melkevitser slr alltid godt ann.

Tenkte jeg skulle skrive masse, men kjenner at kroppen ikke gr med p det.
Faen ta Ibux og Paracet, som svikter meg n.

    Kommentarer: 0    Postet: 08.06.2009   Klokken: 02:42   Kategori: Blogg
    Kommentarer: 3    Postet: 03.06.2009   Klokken: 12:55   Kategori: Blogg

Neste r stikker jeg.
Hybel i Fredrikstad, here I come!

Alts, det vil si 2. og 3. ret. VGS 1 skal jeg ta p Kirkeparken. Hvis noen veit om et billig sted som blir ledig skoleret 2010/2011 er det veldig fint om de sier ifra.
Det er ikke veldig billig bo p hybel nemlig...

Hybellivet blir maiti tft.
25 minutter med tog unna foreldre.
Egne regler, eget budsjett, filmkvelder, vannpipe..
Det blir herlig.

    Kommentarer: 3    Postet: 03.06.2009   Klokken: 12:55   Kategori: Blogg
    Kommentarer: 0    Postet: 02.06.2009   Klokken: 17:06   Kategori: Blogg


...sol.
    Kommentarer: 0    Postet: 02.06.2009   Klokken: 17:06   Kategori: Blogg
  • Profilbilde 19, Bergen
    Jeg er snart 20, bor i Bergen - men kommer fra Moss, liker rdvin og musikk og film og katter og han fyren som bor med meg. Jeg gr VG2 kjemiprosess og blir lrling i Statoil til hsten.

  • Bloglovin Facebook Twitter YouTube
hits